Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk:Jan I. Toft
Testo: Kolbein Falkeid / Musica: Jan I. Toft
Vinden rir over jorden.
La corsa vento sulla terra.
Den gamle går krumbøyd bort.
Il vecchio va inchinò via.
Lyngen står sta og stritter imot
Lyngen è testardo e resiste
slik den alltid har gjort.
come ha sempre.
Guds veldige fot har tråkket
potente piede di Dio ha calcato
landet øde og flatt.
terra arida e piatta.
Vinden fører den gamle av sted
Il vento fa sì che il vecchio del luogo
og dagen luter mot natt.
e il giorno si piega verso la notte.
Den gamle mumler en salme
I vecchi borbotta un inno
lavt med sprukken røst
basso con voce rotta
og synker et sted mellom himmel og jord
e cade in qualche luogo tra cielo e terra
ned i Guds grådige høst
in Dio autunno goloso
Heilo og spove klager
Heilo e reclami spove
sturende mellom siv.
Sture tra le canne.
Lynglerker skjelver opp og ned
Lynglerker scuotendo su e giù
i bønn for et fattig liv
pregare per una vita impoverita
Alt er flyktig som vinden.
Tutto è fugace come il vento.
Den rir mellom sør og nord.
La corsa tra il sud e il nord.
En torvmyr gaper til himmels
Una torbiera gapes nel cielo
glemt av den gamle som fòr –
dimenticati dal vecchio come foraggio -
Regnskyer jager blygrå
Nuvole di pioggia inseguono piombo
over skumringens hav.
il mare crepuscolare.
Guds åndedrett halser som hunder
Dio colli respiratorie come cani
med lenkene hugget av.
con collegamenti tagliati fuori.
Steinene lukker mose
Le pietre otturatore muschio
over størknende flir.
di solidificazione sorriso.
Lyngen biter seg karrig fast –
Lyngen morde il magro fisso -
forbitret, forsømt – og forblir!
scoraggiato, trascurata - e rimane!