Tekst: Kolbein Falkeid / Musikk: yvind Staveland
Testo: Dante Falkeid / Musica: yvind Staveland
Jeg tror p mennesker som brenner.
Io credo nelle persone che bruciano.
Det knitrer dypt i dem en mening.
Scoppietta profondo in loro un senso.
De synker aldri ned i slammet
Non hanno mai scende giù nel fango
Med hjertet kaldt som er forsteining.
Il cuore è freddo come pietrificazione.
P godt og vondt (Det er det samme!)
P bene e il male (è la stessa cosa!)
Er de med vidt utstrakte hender
Sono con le mani ben aperte
Korsfestet til en drm om livet,
Crocifisso di un sogno di vita,
Om Gud , om hvite horisonter,
Se Dio, gli orizzonti bianchi,
Som alltid er der, men som viker
Come sempre lì, ma che evitano
Hver gang du tror at du er nr.
Ogni volta che si pensa di essere il n °
Jeg tror p hjertene som skriker
Credo nei cuori che gridano
Sitt lysrop ut og tenner verden
Il suo lysrop fuori e gira il mondo
Og gr mot en usynlig stjerne,
E gr contro una stella invisibile,
Men aldri finner fred p ferden
Ma mai a trovare pace in cammino
Og aldri stanser noensted.
E non smettere mai di un certo posto.
slike mennesker er fjerne.
queste persone è chiaro.
Jeg tror p mennesker som brenner
Io credo nelle persone che bruciano
Ned -
Giù -